Digitalisering av musikk

Skulle man høre på musikk for 100 år siden var man avhengig av at det var en musiker som kunne spille for deg der og da. Dette er helt utenkelig i dag. Nå er musikken tilgjengelig for oss til enhver tid, uansett hvor vi er eller hva vi driver med.

Det har altså vært en voldsom utvikling også når det kommer til musikk, og da særlig hvordan vi hører på musikk. Vi har gått fra å måtte høre på musikken live til å få opptaksmulighetene med den første fonografen og senere grammofon. Når radio og TV kom, kom også lisensen for å sørge for at man kunne ta betalt for musikken. Så lenge man har hatt en LP-plate eller en kassett man har kunnet selge har man tatt betalt på den måten, men med radio og TV hadde man ikke lenger den muligheten. Videre gitt utviklingen til CD der man også hadde en fysisk plate man kunne selge. Etter CD´ene kom den første digitale tjenesten, nemlig Mp3. Da kunne man kjøpe tilgang til innholdet, og det var da ditt. Man kjøpte tilgangen til et album bare en gang, og da hadde man tilgang til det for alltid. Med det digitale Mp3 formatet fikk man også muligheten til å kjøpe bare én og én sang, og ikke hele album. Den siste utviklingen vi har sett til nå er strømmetjenestene der man ikke eier noe av musikken selv, men bare leier den. Hele denne utviklingen har ført til noen endringer, både for musikken, men særlig for de som skal lage musikken.

Fonograf

Musikken i dag

I dagens samfunn er det svært få av oss som har CD eller Mp3-filer. Når vi skal høre på musikk streamer vi den via tjenester som Spotify eller TIDAL. Det vil si at vi ikke eier noe av musikken vi hører på, vi bare leier tilgang til et stort utvalg og finner det vi selv foretrekker. Dette har ført til at musikken har gått fra å være et fysisk produkt man kunne selge på plater til å nå være en digital tjeneste. Denne utviklingen har også ført til at de som lager musikken har langt mindre kontroll over den. I dag er det konsumentene og deres sammenkoblede interaktivitet som bestemmer (ballade.no). Det vil altså si at musikken som er digital sprer seg på en måte produsenter og artister ikke selv kan ha kontroll på. Med internett sprer ting seg som flammer i tørt gress, og dette gjelder også musikken fra kjente artister såvel som helt ukjente og «vanlige» mennesker som har laget noe og lastet det opp.

Nettopp det er også en endring fra tidligere tider. Da kom all musikk fra kjente artister og plateselskaper. I dag kan den neste hiten like godt komme fra en helt ukjent musikkskaper som har laget noe hjemme i sin egen stue.

Musikken brukes også på en annen måte. Tidligere hørte man på musikken, mens med dagens musikkultur blir musikken ofte brukt som stemningsdekor i sosiale situasjoner (ballade.no). Dette fører til at artistene må endre måten de lager sin musikk på, for hvis ikke den passer som stemningsdekor vil den jo heller ikke slå an. Musikken i dag må helst være en suksess fra første stund, hvis ikke er sannsynligheten stor for at den bare forsvinner igjen før noen egentlig har oppdaget den.

Med de nye strømmetjenestene er konkurransen ufattelig stor. Musikk som er laget her i Norge konkurrerer ikke bare mot annen musikk der hvor den er laget, eller her i Norge, men mot musikk fra hele verden. Og det er ikke så rent lite heller. Hører vi en ny sang som vi ikke liker så hører vi ikke på den igjen. Da forsvinner den for oss, og vi finner heller noe annet som vi enten vet vi liker eller vi prøver noe annet nytt. Mulighetene for de som hører på musikk er enorme.

Artistene er ikke alltid like fornøyd med de nye strømmetjenestene, og da særlig når det kommer til deres mulighet til å tjene penger på musikken. Og kanskje tjener de ikke så mye på å ha en låt på Spotify for eksempel, men da må kanskje de også tilpasse seg utviklingen. Det høres vanskelig ut å være artist hvis man ikke skal ha låtene sine på strømmetjenestene i dagens samfunn, men det er sikkert mulig det også. Kanskje er ikke strømmetjenestene perfekte heller, kanskje er det de som på en eller annen måte må videreutvikles.

Personlig foretrekker jeg radio hvis jeg skal høre på musikk. Enten det er når jeg kjører bil eller når jeg er hjemme, vil jeg høre på musikk setter jeg på radioen. Der trenger jeg bare å finne en kanal som sender mye av den typen musikk jeg liker, så går alt av seg selv. Jeg slipper dermed å finne musikken jeg liker selv, og det koster meg heller ikke noe. Nå er det heller ikke mye jeg hører på musikk, jeg går ikke rundt med propper på gata eller på t-banen, jeg klarer meg helt fint uten. For meg er det altså radio som er tingen.

– Kim-André Kristiansen

Kilder

  • «Det friksjonsfrie samfunnet» av Arne Krokan, kap. 1
  • Notater fra forelesningen med Arne Krokan
  • http://www.ballade.no/sak/digitaliseringen-odelegger-pop-rock-som-kunstform/
0 Shares

En tanke om “Digitalisering av musikk

  1. Bra innlegg Kim! 🙂 Spennende det du sier om at det er en del ulemper for artistene med tanke på de nye strømmetjenestene, men at de allikevel velger å følge utviklingen i fare for å svinne bort. Blir interessant å se i fremtiden hvordan et slikt type valg påvirker artistene!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *