En sommer med opp- og nedturer

Nå er det lenge siden sist jeg var innom bloggen, så her kommer det en liten oppdatering fra meg før studiestart igjen. Selv om jeg er ferdig med spesialiseringen i digital markedsføring kommer bloggen fortsatt til å være her, men den kommer nok ikke til å bli oppdatert like hyppig. Bloggen kommer nok heller ikke til å ha det digitale fokuset som den har hatt, men bli mer en «vanlig» studentblogg.

Denne sommeren startet 1. juni, da hadde jeg reist hjem fra Oslo igjen og mamma og pappa hadde kjøpt seg ny båt som skulle komme på trailer denne morgenen. Det var fint vær, båten kom og alle var fornøyde. Lykken varte i et par uker, frem til jeg og pappa var ute på en testtur, vi hørte et dunk og vi plutselig ikke lenger hadde fremdrift… Motoren gikk, men selv om vi ga gass lå vi fortsatt bare å drev. Vi hadde ikke annet valg enn å ringe etter hjelp, og rett før vi drev på land kom Redningsskøyta Elias å reddet oss.

På slep etter Redningsskøyta i strålende vær og lite vind

Vi ble slept tilbake til hjemmehavn, som ikke var mer enn noen minutter unna, og lagt foran krana klare til å heises på land dagen etter. Siden det var strålende vær denne dagene var det jo også masse folk i havna, og fullt på restauranten rett foran krana der vi la til, kjempegøy… Det viste seg når vi kom på land at hele drevet hadde havarert, det var rett og slett knust og hele måtte byttes. Det ble dyrt, men båten var på vannet igjen til mamma og pappa skulle på ferie med båten et par uker senere.

En første gang for alt

Som vi alle vet er det en første gang for alt, og for min del har denne sommeren vært en første gang hos fastlegen. Jeg har altså i en alder av 21 år aldri vært så syk at jeg har vært hos hverken fastlegen eller noen annen lege eller på sykehus. Nå hadde jeg ikke annet valg, det siste året hadde jeg gått ned ca. 30 kilo og hadde jevnlig smerter i magen, flere ganger hver dag, og var veldig ofte på do. Slik kunne det ikke fortsette. En ting er at jeg ikke hadde det bra hele tiden, men folk rundt meg begynte også å bli bekymret og venner lurte på hvorfor jeg hadde gått ned så mye.

Så etter hvert kom jeg meg til fastlegen, som også forsto at her var det noe galt. Ulike prøver ble tatt, men det var ikke mer han kunne gjøre før han hadde fått svar på disse. En uke senere var jeg tilbake, noen svar hadde kommet men det var fremdeles ikke stort han kunne gjøre, men han hadde sendt en henvisning til undersøkelse på sykehuset. Noen dager senere hadde jeg reist på hyttetur med masse gode venner da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått time til koloskopi på sykehuset i slutten av juli. Dette var ikke akkurat noe å se frem til… For de som ikke vet hva en koloskopi er, er det altså en undersøkelse der de ser på tarmen med et kamera fra innsiden. For å komme inn bruker man da endetarmen før kamera føres gjennom hele tykktarmen og opp til nedre del av tynntarmen. Det høres ikke behagelig ut, så jeg gledet meg ikke veldig, og hadde enda noen uker å grue meg på.

Men jeg har da også hatt det gøy i sommer! Jeg har vært på hyttetur og ellers vært på flere morsomme fester og sammenkomster med alle de man ikke lenger ser like ofte da vi studerer og jobber på forskjellige steder. Vi har ledd og hatt det gøy, men jeg har også hele tiden hatt plagene med magen hengende over meg, så det var på en måte deilig at jeg endelig skulle undersøkes grundigere slik at jeg kunne få flere svar og forhåpentligvis noe behandling.

Selve koloskopien er et mørkt kapittel. Det startet allerede med avføringsmiddelet jeg skulle starte å ta dagen før, sjelden har jeg smakt noe så grusomt. Den første dosen gikk heldigvis ned, men den andre dosen som skulle tas morgenen etter gikk rett og slett ikke ned. Det var en sulten og ikke minst nervøs Kim-André som møtte opp til undersøkelsen på sykehuset på Kalnes. Legen som skulle undersøke meg merket at jeg var tydelig nervøs og prøvde å berolige meg med at «alle som kommer inn her er nervøse, men de fleste går ut igjen og tenker oi, var det ikke verre enn det». Ikke at jeg ble veldig mye roligere av det, men det ga i hvert fall et håp om at det ikke skulle være så ille som fryktet. Og så feil kan man altså ta! Nå skal ikke jeg skremmer dere som kanskje må gjennom en slik undersøkelse senere, men det var ille. Til og med legen sa det. Han refererte til det han sa da han merket at jeg var nervøs, og sa at jeg nok ikke følte det sånn. Dette var en vanskelig undersøkelse for han, og vondere for meg, enn det vanligvis er. Men jeg kom meg gjennom det, og skal nok gjøre det igjen. For ja, jeg skal antakeligvis gjennom en slik undersøkelse senere også.

Jeg kan jo ta med en litt morsom historie fra alt det mørke med undersøkelsen også. For når de skal inn å se på tarmen blåser de den opp med litt gass for at de skal få bedre plass. Denne gassen vil etter hvert ut, og det samme vei som slangen med kamera kom inn, endetarmen. Jeg fikk beskjed om dette, det var bare å slippe ut det som måtte være, ikke holde igjen noe. Plutselig skjedde det, dog ubevisst, men jeg prompet rett og slett og hørte plutselig «bra Kim-André, bare slipp det ut, ikke hold det igjen» fra assistenten som var med på undersøkelsen. I en alder av 21 er det første gang jeg kan huske å ha fått skryt for å prompe.

Kronisk syk

Svaret på undersøkelsen kom fort, ja det kom vel faktisk før vi var ferdig. Jeg har Crohns sykdom, en kronisk betennelse i tarmen. Jeg har altså gått fra å aldri ha møtt fastlegen før, til å «plutselig» være kronisk syk i løpet av en sommer. Dette er altså noe jeg skal leve med resten av livet, men ifølge legen på sykehuset skal jeg stort sett kunne leve et normalt liv, med medisiner. Og medisiner har jeg fått, faktisk allerede fra den dagen jeg var på sykehuset, og jeg har aldri vært så dårlig som jeg var før jeg var der siden. Det er et kraftig skille der, før og etter jeg var på sykehuset første gang.

Nå føler jeg meg bedre enn jeg har gjort på lenge. Jeg har så og si ikke smerter i magen lenger, jeg er ikke på do oftere enn det som er vanlig og jeg har allerede begynt å gå litt opp i vekt igjen. Sakte men sikkert skal jeg nok gå en del opp i vekt igjen, håper jeg hvert fall. For jeg har etter hvert begynt å føle meg litt liten og skrøpelig selv også. Matlysten er også bedre enn den har vært på lang lang tid, det hjelper jo på!

Jeg må nok bare bli vant til sykehusbesøk, det blir nok flere av de fremover. Bare i sommer har jeg også vært inne til en røntgenundersøkelse av lungene og MR av tynntarmen og skal senere inn til Kalnes i hvert fall en gang til for å snakke med legen der om veien videre. Blodprøver kommer også til å bli en del av hverdagen min fremover, jeg skal ta blodprøver annenhver uke en stund fremover for å sjekke opp mot mulige bivirkninger av de siste medisinene jeg har fått. De hørtes jo nesten mer farlig ut enn noe annet da jeg snakket med legen før jeg fikk de, her var det fare for både lever, benmargen og bukspyttkjertelen for å nevne noe. Vi får vel bare håpe det går bra, jeg føler meg i hvert fall mye bedre med de medisinene jeg får nå enn jeg gjorde før jeg fikk de.

Jeg ser i hvert fall positivt på fremtiden, til uka startet studiene igjen og denne gang uten at jeg plages av magen. Selv om jeg gjerne skulle hatt en jobb å gå tilbake til etter ferien fremfor studier føler jeg meg bedre enn på lenge og tror det til syvende og sist skal bli greit å komme tilbake til hverdagen igjen.

 

– Kim-André

4 tanker om “En sommer med opp- og nedturer

  1. Så kjekt med ny oppdatering her inne. 🙂
    Kjekt å høre at du fortsatt skal blogge litt i blant, eg kommer fortsatt til å følge deg iallefall, du er jo kjempe flink å skrive innlegg. 😀
    Veldig kjedelig at motoren på båten deres gikk, når du å pappaen din var ute å testet den, å redningsskøyta måtte hente dere… Godt den kom før dere drev på land da. 🙂
    Hehe, sååå kjekt med masse folk i havna når dere kom inn dit da. 😛
    Det var dyrt å fikse båten ja, men godt at den ble i orden igjen så dere/di fikk noen turer i sommer. 🙂

    Det er bra gjort å ikke ha vært hos verken fastlegen, eller annen lege, eller sykehuset i en alder av 21. 🙂
    Kan tenke meg mange var bekymret for deg når du tok av så mye på 1 år :/ å gå med magesmerter er så lenge er heller ikke kjekt.
    Godt at du har kost deg i sommer også, selv om du har hatt magesmertene med deg.
    Du fikk beskjed om at du hadde fått time til Koloskopi i slutten av juli ja, å grue seg til noe slikt i noen uker er eg sikker på ikke er noe kjekt. :/ Avføringsmiddelet var grusomt ja.
    Stakkars, kan godt tenke meg du svar sulten å nervøs før denne undersøkelsen. Eg kan godt forstå at den undersøkelsen var vond, synes du var flinke eg.
    Godt at det går bedre med deg nå iallefall. 🙂
    Lykke til med både med sykdommen å student året. 🙂
    Klem 🙂

    1. Hyggelig at du følger med. Jeg er mye bedre nå enn før undersøkelsene, og har fått nye medisiner jeg skal gå på en lengre periode fremover. Skal ikke være noe problem i hverdagen, svært sjelden jeg har vondt nå 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *